Hvem er den typiske forbrukslånkunden?

Nordmenn låner stadig mer penger, og forbrukslån er en av de mest fremtredende lånetypene blant norske bankkunder. Ifølge en undersøkelse publisert hos Mynewsdesk, så økte den gjennomsnittlige lånesummen til hele 133 000 kroner i løpet av første halvdel av 2016. Det er enorme summer, men hvem er det egentlig som låner disse summene? Vi har sett nærmere på hvem de typiske forbrukslånskundene i Norge er.

Disse driver opp veksten

Både antallet lån, størrelsen på lånene og antall personer som tar opp forbrukslån har de siste årene økt jevnt og trutt. Men hvem er den typiske kunden som tar opp et slikt lån? Det man først kan se på er aldersgruppen. Det er nemlig personer fra 35 til 49 år som de siste årene er den mest aktive lånegruppen, selv om man også ser at mange unge tar opp forbrukslån. Veksten skyldes nok først og fremst at personer i denne aldersgruppen tar opp store lån sammenlignet med de unge låntakerne, som kanskje låner summer langt unner snittet.

Ser man på kjønn, så er det menn som tar de største lånene. Menn har i gjennomsnitt 29 prosent høyere lånesummer enn hva kvinner har. På en annen side skal det også nevnes at det er menn som står for majoriteten av forbrukslånene. Hele 65 prosent av alle nye lån per dags dato, blir lånt ut til menn.

Enkelte landsdeler låner mer enn andre

Man vil alltid ha enkelte stereotyper basert på hvor folk bor og kommer fra, og noen ganger stemmer de, mens de andre ganger ikke stemmer. En typisk stereotype er at Oslo-folk har mye penger, og det er kanskje ikke så rart når de ligger øverst på forbrukslån-statistikken. Personer som er bosatt i Oslo tar nemlig opp 3 prosent flere lån enn personer bosatt andre steder i landet. Ser man på størrelsen på lånene som blir tatt opp, så er det allikevel personer i oljefylket Rogaland som ligger øverst. De ligger hele 24 prosent over landssnittet når det kommer til størrelsen på forbrukslånene som det søkes om.

Hva bruker forbrukslånkunden pengene på?

Et forbrukslån er et usikret lån, der man kan bruke pengene på akkurat hva man vil. Men enkelte ting er sikre gjengangere, og her har det vært få forandringer de seneste årene. Det er fortsatt oppussing av hjemmet som ligger øverst på listen. Nærmere en tredjedel av alle forbrukslån i norske banker blir brukt til nettopp dette. På andreplassen finner vi kjøp av bil- og båt, som utgjør 12 prosent av norske forbrukslån. Den mer utradisjonelle kategorien «eget forbruk» (kanskje også populært kalt sløsing på folkemunne?) havner hakk i hæl med 11 prosent av den totale andelen forbrukslån.

Det som viser seg er at den typiske unge forbrukslånkunden er den målgruppen som tar opp flest forbrukslån for å kjøpe seg bil, interiør og lignende. Den eldre garden på sin side bruker oftere penger fra forbrukslån til regninger og dyre utgifter som kanskje ikke var helt planlagt. Samtidig er det også viktig å nevne at alle de negative aspektene som nevnes om forbrukslån kanskje bør tas med en klype salt. Ifølge Lånebarometeret blir nemlig hele 98 prosent av alle forbrukslån tilbakebetalt.

Hvor mye dyrere er forbrukslånet i forhold til boliglånet?

I skrivende stund (2017) er renten på norske boliglån historisk lav. Dette kommer av en svak utvikling i den norske økonomien, som har ført til at sentralbanken har senket styringsrenten såpass mye at også bankene kan tilby boliglån til særdeles lave renter. Sammenligner man renten på boliglån i forhold til forbrukslån, så vil man se at det er store forskjeller i kostnadene. Til gjengjeld så skal man ikke mer enn 15-20 år tilbake i tid før boliglånene var like dyre som forbrukslånene er i dag.

Slik har boliglånet utviklet seg

I 2017 er typisk rente på et boliglån på mellom 2 til 3 prosent. Sammenligner man dette med historiske tall, så er det svært billig å være boligeier nå sammenlignet med før. Går vi tilbake til slutten av 80-tallet, så var effektiv rente på rundt 16 prosent. I 1992 lå snittrenten for boliglån på nesten 14 prosent – som minner om hva et godt forbrukslån kan gi deg i dag. Utviklingen har siden starten av 90-tallet kun gått én vei, og det er nedover. Med unntak av et par perioder, som finanskrisen på slutten av 2000-tallet, så har renten på boliglån falt. Følgelig har det vært vanskelig for forbrukslånet å holde følge, selv om prisene her også har blitt langt bedre.

Og slik har forbrukslånet utviklet seg

Det er vanskelig å finne noen eksakt historikk på renten over forbrukslån, men den har neppe utviklet seg i samme grad som boliglånene. Trolig lå rentenivået på norske forbrukslån på over 30 prosent på slutten av 90-tallet, mens det i skrivende stund er mulig å få et godt lån til en effektiv rente mellom 10 til 20 prosent. Har man god økonomi er det også hos enkelte banker mulig å få en rente på under 10 prosent, selv om dette hører sjeldenhetene til. Uansett så er spriket mellom boliglån og forbrukslån ganske så stort, da et typisk boliglån vil ha en effektiv rente på 2,50%, mens det tilsvarende er 15% for et forbrukslån. Dette skyldes blant annet det med sikkerhet, som vi tar for oss i neste avsnitt.

Lån med eller uten sikkerhet

Å låne noe med sikkerhet betyr at man lar banken ta pant i det man låner til, eller en annen verdifull gjenstand. I praksis har banken da eierskap over boligen, når vi snakker om boliglån. I tillegg er du nødt til å stille med egenkapital for å få lån til bolig, noe som gjør at det er mange som ikke klarer å ta opp et slikt lån. Med forbrukslån er det langt enklere, ettersom det ikke er nødvendig med sikkerhet her. Du søker kun på bakgrunn av den inntekten og økonomien du har, og slipper å spare penger for å ta opp lån. Du kan også søke om forbrukslån selv om du ikke eier bolig.

Dette er også årsaken til at forbrukslån koster en del mer enn boliglån – nemlig fordi banken har større risiko når de tilbyr lån uten å kreve sikkerhet. Skulle det skje at du misligholder lånet ditt, så er banken bedre sikret mot dårligere betalere ved et boliglån enn hva tilfellet er for et forbrukslån. I tillegg kommer naturligvis også faktoren rundt egenkapital inn her.

Nordea

Nordea er kanskje ikke den første banken man tenker på, når det kommer til forbrukslån, men banken tilbyr flere former for usikrede lån, i tillegg til kredittkort.

Forbrukslån er tydeligvis ikke noe stort satsningsområde for Nordea, og deres usikrede lån er langt fra blant de rimeligste på markedet. Du kan låne opp til 250.000kr. Med en maksimal løpetid på lånet på 8 år. Inkludert i løpetiden kan du få inntil 12 måneder avdragsfritt, men du må fortsatt betale påløpte renter og gebyrer hver måned. Det er med andre ord bare hovedstolen du slipper å betale ned på i den avdragsfrie perioden.

I motsetning til de aller fleste andre tilbydere av usikrede låneprodukter på det Norske markedet, opererer Nordea bare med en fast nominell rente på sitt forbrukslån, som tilbys alle kunder. Det normale i bransjen er at rentenivået fastsettes individuelt, ut fra kundens økonomi. På mange måter er det prisverdig at Nordea ikke gjør forskjell på kundene sine, men den nominelle renten er på hele 14,50%, så spesielt kunder med relativt god privatøkonomi, vil høyst sannsynlig kunne få et lån av tilsvarende størrelse, betydelig rimeligere hos andre banker.

Gebyrene på Nordea sitt forbrukslån er også relativt høye, sammenlignet med konkurrentene. Etableringsgebyret på et forbrukslån er på 1.000kr. Uansett lånets størrelse, og det månedlige termingebyret er på hele 65kr.

Kontokredit

Hvis du er eksisterende kunde i Nordea og har lønnskonto i banken, kan deres kontokreditt kanskje være et alternativ til et forbrukslån. Hvor mye du kan få i disponibel kreditt blir avgjort individuelt, ut fra din økonomiske situasjon og hvilke andre produkter du har i banken. Den nominelle renten er dog relativt høy på bankens kontokreditt, med 18,5% for vanlige kunder og 12,9% for Premium-kunder. I tillegg kommer en kvartalsvis provisjon på 0,25% av kredittrammen, dog minimum 50kr.

Kredittkort fra Nordea

Nordea tilbyr bare kredittkort til eksisterende kunder, hvilket vil si at du som et minimum må ha en lønnskonto i banken. Kredittkortene er alle av typen MasterCard, og er, bortsett fra en mindre årsavgift, gebyrfrie i bruk. Eneste unntak er ved kontantuttak i minibank eller butikk, der gebyret er 1,50% av beløpet, dog minimum 40kr.

Noen lån uten sikkerhet med lav rente

Behøver du et lån uten sikkerhet med lav rente? Da er du ikke alene! Stadig flere nordmenn tar opp lån til personlig forbruk, til tross for svak krone og nedgang i oljeprisen. Ikke overraskende, finnes det enorme prisforskjeller å spore mellom bankene. Velger du riktig långiver, kan du spare tusenvis av kroner i årlige rentekostnader, og samtidig bygge en solid kreditt historie som gjør det enklere å låne penger i framtiden.

Som kunde gjelder det å gjøre grundige forundersøkelser, for å sjekke hva bankene er villige til å tilby. Her har vi satt opp en kort guide, med en rekke tips til de som søker etter lån uten sikkerhet med lav rente. Noen få minutter kan spare deg tusenvis av kroner, så vi anbefaler deg å lese artikkelen nøye. Det første vi begynner med, er å definere hva et lån “uten sikkerhet” faktisk består av, og hvordan det skiller seg fra “sikre lån”. Vi anbefaler også https://www.billigeforbrukslån.no som har en del info om lån med lave renter.

Lån med sikkerhet vs. uten sikkerhet – Hva er forskjellen?

Når man låner penger uten sikkerhet, har ikke kreditor (vanligvis en bank) et pantedokument på eiendelen. Et klassisk eksempel er boliglån, der banken gir deg lån til å kjøpe bolig i bytte mot at du betaler et fast avdrag hver måned. Bryter man låneavtalen vil banken kunne tvangsselge boligen din, og innfri lånet med det beløpet de har til gode.

Når man tenker over det, gir det mening at bankene tilbyr lån uten sikkerhet. Man kan ikke ta pant i feriereiser eller planker og spiker som benyttes til oppussing av kjøkkenet hjemme. Derimot er det fullt mulig å ta pant i en eiendom, bil eller TV. En vanlig misforståelse, er den at lån uten sikkerhet ikke gir noen konsekvenser ved mislighold. Det stemmer naturligvis ikke, og man er fortsatt fullt ut ansvarlig for å betale inn det beløpet man skylder. Kreditor er i stedet nødt til å benytte andre kanaler for å kreve inn det utestående beløpet, og det skal godt gjøres å kunne sno seg unna betaling.

Slik forenkler du søknadsprosessen

Det første problemet du støter på, er den lange og kronglete prosessen med å fylle ut en lånesøknad. Du blir vanligvis bedt om å oppgi informasjon om slike ting som adresse, jobbhistorie, inntekt, utdannelse og en rekke andre personlige fakta. Hvilken informasjon som kreves varierer fra bank til bank, men det er ikke uvanlig å måtte fylle ut 5 til 6 sider for hver søknad. Ønsker man da et lån uten sikkerhet med lav rente, er man nødt til å søke hos så mange banker som mulig. Den beste løsningen blir da å kunne fylle ut én enkel søknad, som deretter sendes til en rekke forskjellige banker. I Norge finnes det flere selskap som har spesialisert seg på nettopp dét, og de kalles for “lånemeglere”.

Best av alt – lånemeglere koster deg ingenting å bruke. De tjener pengene sine gjennom å motta andeler av bankenes profitt. Fordelene for deg som kunde er derimot store, og kommer tydelig frem på to områder. For det første sparer du mye tid, ved at du slipper å fylle ut mange individuelle søknader. For det andre øker sjansen din til å oppnå enda bedre rentevilkår. Bankene har vidt forskjellige tilbud, og legger ofte vekt på forskjellige punkter i søknaden din. Lånemegleren står for kontakten mellom deg og banken, og sørger for å gi deg best mulige tilbud underveis. Ønsker du å lese mer om hvordan lånemegleren opererer? Da anbefaler vi deg å lese denne artikkelen fra Klikk.no.

Sørg for å ha en god kredittverdighet

Og sist men ikke minst – Solid kredittverdighet er selve nøkkelen til å skaffe et lån uten sikkerhet med lav rente. Bankene er opptatt av èn ting – og det er risiko. Jo høyere risiko det er for mislighold, jo høyere blir renten og sjansen for avslag på lånesøknaden. Derfor gjelder det å ha en god kredittverdighet som kan spores bakover i tid, og du burde begynne med å skaffe deg et kredittkort.

Mange nordmenn velger å utelukkende handle slike ting som bensin og dagligvarer med kredittkortet, før de nedbetaler hele beløpet neste måned. Bergens Tidende kunne nylig melde om et tydelig trendskifte: der stadig flere nordmenn kjøper melk, bøker, medisiner og parkering på kreditt.

For det første koster det ingenting å bruke et kredittkort så lenge man betaler tilbake pengene i tide (merk:noen kredittkort har årsavgift). For det andre bygger du en betalingshistorikk over tid, som banken kan spore. De vil se at regningene er betalt tilbake til riktig tid, som er et tegn på en sunn privatøkonomi og god betalingsevne. Belønningen din kommer i form av et lån med enda lavere rente.