Hvem er den typiske forbrukslånkunden?

Nordmenn låner stadig mer penger, og forbrukslån er en av de mest fremtredende lånetypene blant norske bankkunder. Ifølge en undersøkelse publisert hos Mynewsdesk, så økte den gjennomsnittlige lånesummen til hele 133 000 kroner i løpet av første halvdel av 2016. Det er enorme summer, men hvem er det egentlig som låner disse summene? Vi har sett nærmere på hvem de typiske forbrukslånskundene i Norge er.

Disse driver opp veksten

Både antallet lån, størrelsen på lånene og antall personer som tar opp forbrukslån har de siste årene økt jevnt og trutt. Men hvem er den typiske kunden som tar opp et slikt lån? Det man først kan se på er aldersgruppen. Det er nemlig personer fra 35 til 49 år som de siste årene er den mest aktive lånegruppen, selv om man også ser at mange unge tar opp forbrukslån. Veksten skyldes nok først og fremst at personer i denne aldersgruppen tar opp store lån sammenlignet med de unge låntakerne, som kanskje låner summer langt unner snittet.

Ser man på kjønn, så er det menn som tar de største lånene. Menn har i gjennomsnitt 29 prosent høyere lånesummer enn hva kvinner har. På en annen side skal det også nevnes at det er menn som står for majoriteten av forbrukslånene. Hele 65 prosent av alle nye lån per dags dato, blir lånt ut til menn.

Enkelte landsdeler låner mer enn andre

Man vil alltid ha enkelte stereotyper basert på hvor folk bor og kommer fra, og noen ganger stemmer de, mens de andre ganger ikke stemmer. En typisk stereotype er at Oslo-folk har mye penger, og det er kanskje ikke så rart når de ligger øverst på forbrukslån-statistikken. Personer som er bosatt i Oslo tar nemlig opp 3 prosent flere lån enn personer bosatt andre steder i landet. Ser man på størrelsen på lånene som blir tatt opp, så er det allikevel personer i oljefylket Rogaland som ligger øverst. De ligger hele 24 prosent over landssnittet når det kommer til størrelsen på forbrukslånene som det søkes om.

Hva bruker forbrukslånkunden pengene på?

Et forbrukslån er et usikret lån, der man kan bruke pengene på akkurat hva man vil. Men enkelte ting er sikre gjengangere, og her har det vært få forandringer de seneste årene. Det er fortsatt oppussing av hjemmet som ligger øverst på listen. Nærmere en tredjedel av alle forbrukslån i norske banker blir brukt til nettopp dette. På andreplassen finner vi kjøp av bil- og båt, som utgjør 12 prosent av norske forbrukslån. Den mer utradisjonelle kategorien «eget forbruk» (kanskje også populært kalt sløsing på folkemunne?) havner hakk i hæl med 11 prosent av den totale andelen forbrukslån.

Det som viser seg er at den typiske unge forbrukslånkunden er den målgruppen som tar opp flest forbrukslån for å kjøpe seg bil, interiør og lignende. Den eldre garden på sin side bruker oftere penger fra forbrukslån til regninger og dyre utgifter som kanskje ikke var helt planlagt. Samtidig er det også viktig å nevne at alle de negative aspektene som nevnes om forbrukslån kanskje bør tas med en klype salt. Ifølge Lånebarometeret blir nemlig hele 98 prosent av alle forbrukslån tilbakebetalt.

Nordea

Nordea er kanskje ikke den første banken man tenker på, når det kommer til forbrukslån, men banken tilbyr flere former for usikrede lån, i tillegg til kredittkort.

Forbrukslån er tydeligvis ikke noe stort satsningsområde for Nordea, og deres usikrede lån er langt fra blant de rimeligste på markedet. Du kan låne opp til 250.000kr. Med en maksimal løpetid på lånet på 8 år. Inkludert i løpetiden kan du få inntil 12 måneder avdragsfritt, men du må fortsatt betale påløpte renter og gebyrer hver måned. Det er med andre ord bare hovedstolen du slipper å betale ned på i den avdragsfrie perioden.

I motsetning til de aller fleste andre tilbydere av usikrede låneprodukter på det Norske markedet, opererer Nordea bare med en fast nominell rente på sitt forbrukslån, som tilbys alle kunder. Det normale i bransjen er at rentenivået fastsettes individuelt, ut fra kundens økonomi. På mange måter er det prisverdig at Nordea ikke gjør forskjell på kundene sine, men den nominelle renten er på hele 14,50%, så spesielt kunder med relativt god privatøkonomi, vil høyst sannsynlig kunne få et lån av tilsvarende størrelse, betydelig rimeligere hos andre banker.

Gebyrene på Nordea sitt forbrukslån er også relativt høye, sammenlignet med konkurrentene. Etableringsgebyret på et forbrukslån er på 1.000kr. Uansett lånets størrelse, og det månedlige termingebyret er på hele 65kr.

Kontokredit

Hvis du er eksisterende kunde i Nordea og har lønnskonto i banken, kan deres kontokreditt kanskje være et alternativ til et forbrukslån. Hvor mye du kan få i disponibel kreditt blir avgjort individuelt, ut fra din økonomiske situasjon og hvilke andre produkter du har i banken. Den nominelle renten er dog relativt høy på bankens kontokreditt, med 18,5% for vanlige kunder og 12,9% for Premium-kunder. I tillegg kommer en kvartalsvis provisjon på 0,25% av kredittrammen, dog minimum 50kr.

Kredittkort fra Nordea

Nordea tilbyr bare kredittkort til eksisterende kunder, hvilket vil si at du som et minimum må ha en lønnskonto i banken. Kredittkortene er alle av typen MasterCard, og er, bortsett fra en mindre årsavgift, gebyrfrie i bruk. Eneste unntak er ved kontantuttak i minibank eller butikk, der gebyret er 1,50% av beløpet, dog minimum 40kr.