I skrivende stund (2017) er renten på norske boliglån historisk lav. Dette kommer av en svak utvikling i den norske økonomien, som har ført til at sentralbanken har senket styringsrenten såpass mye at også bankene kan tilby boliglån til særdeles lave renter. Sammenligner man renten på boliglån i forhold til forbrukslån, så vil man se at det er store forskjeller i kostnadene. Til gjengjeld så skal man ikke mer enn 15-20 år tilbake i tid før boliglånene var like dyre som forbrukslånene er i dag.
Slik har boliglånet utviklet seg
I 2017 er typisk rente på et boliglån på mellom 2 til 3 prosent. Sammenligner man dette med historiske tall, så er det svært billig å være boligeier nå sammenlignet med før. Går vi tilbake til slutten av 80-tallet, så var effektiv rente på rundt 16 prosent. I 1992 lå snittrenten for boliglån på nesten 14 prosent – som minner om hva et godt forbrukslån kan gi deg i dag. Utviklingen har siden starten av 90-tallet kun gått én vei, og det er nedover. Med unntak av et par perioder, som finanskrisen på slutten av 2000-tallet, så har renten på boliglån falt. Følgelig har det vært vanskelig for forbrukslånet å holde følge, selv om prisene her også har blitt langt bedre.
Og slik har forbrukslånet utviklet seg
Det er vanskelig å finne noen eksakt historikk på renten over forbrukslån, men den har neppe utviklet seg i samme grad som boliglånene. Trolig lå rentenivået på norske forbrukslån på over 30 prosent på slutten av 90-tallet, mens det i skrivende stund er mulig å få et godt lån til en effektiv rente mellom 10 til 20 prosent. Har man god økonomi er det også hos enkelte banker mulig å få en rente på under 10 prosent, selv om dette hører sjeldenhetene til. Uansett så er spriket mellom boliglån og forbrukslån ganske så stort, da et typisk boliglån vil ha en effektiv rente på 2,50%, mens det tilsvarende er 15% for et forbrukslån. Dette skyldes blant annet det med sikkerhet, som vi tar for oss i neste avsnitt.
Lån med eller uten sikkerhet
Å låne noe med sikkerhet betyr at man lar banken ta pant i det man låner til, eller en annen verdifull gjenstand. I praksis har banken da eierskap over boligen, når vi snakker om boliglån. I tillegg er du nødt til å stille med egenkapital for å få lån til bolig, noe som gjør at det er mange som ikke klarer å ta opp et slikt lån. Med forbrukslån er det langt enklere, ettersom det ikke er nødvendig med sikkerhet her. Du søker kun på bakgrunn av den inntekten og økonomien du har, og slipper å spare penger for å ta opp lån. Du kan også søke om forbrukslån selv om du ikke eier bolig.
Dette er også årsaken til at forbrukslån koster en del mer enn boliglån – nemlig fordi banken har større risiko når de tilbyr lån uten å kreve sikkerhet. Skulle det skje at du misligholder lånet ditt, så er banken bedre sikret mot dårligere betalere ved et boliglån enn hva tilfellet er for et forbrukslån. I tillegg kommer naturligvis også faktoren rundt egenkapital inn her.